Hei alle! ♥
Jeg var visst litt uheldig i formuleringen min i forrige innlegg og har fått litt «pepper» for at jeg skrev at Marcelo hadde en kropp som var «in shape». Det var jo egentlig ment litt som en spøk da, og tenkte jeg skulle forklare hva jeg egentlig mente for jeg har egentlig ikke lyst til å bli oppfattet som en person som vil ha en tynn baby eller noe i den duren. Jeg har nemlig fått høre at det er synd at jeg overfører mitt kroppshysteri til et så lite barn. Jeg vil ikke være ved det.
Marcelo ligger nok litt over gjennomsnittet med sine 9375g (da han var 5 måneder og 8 dager). Og bare så det er helt klart så synes jeg han har en helt perfekt kropp. Han er god og litt rund sånn jeg synes babyer bør være. Det jeg derimot mente med «in shape» var at selv om han er stor så er kroppen forholdsvis stram slik at det ikke forhindrer han i å være aktiv. Det som kan være «faren» om babyer er «for tjukke» er jo at de ikke klarer å gjøre det som er vanlig å gjøre for deres alder. F.eks snu seg rundt, krabbe eller lignende. Det er vel en grunn til at de blir veid hos helsesøster og at ho gir råd ut i fra det. I tillegg til dette så må man jo selvfølgelig huske på at alle babyer er forskjellige. Noen er tynne, andre er tykke og de har også forskjellig aktivitetsnivå og forskjellige ting de klarer. Det er helt greit. Jeg synes det er kjempefint med møtene hos helsesøster, så man kan få tips om det skulle være noe!
Marcelo klarer å være aktiv til tross for at han kanskje veier litt mye for alderen og det er jeg glad for. Jeg føler på ingen måte at det er hysteri å være glad for at han klarer å være aktiv. Å være bevisst og å tenke på matinntaket til barnet ser jeg heller på som en hjelp til barnet i dens utvikling. Til babyer følger man jo stort sett det som er anbefalt og de får ikke i seg godteri og ting som ellers ikke er så bra for dem, så dette er vel egentlig den letteste perioden i barnas liv når det kommer til mat.
Likevel tenker jeg en del på den dagen Marcelo begynner å spise lik mat som oss, den dagen han får lyst til å smake på godteri, sjokolade og brus. Det er da vi vil møte på de virkelige utfordringene. Jeg har lyst til å gi barnet mitt gode matvaner. Jeg har lyst til å innføre sunn mat, framfor usunn mat. Jeg er ikke opptatt av at han skal være tynn, men jeg har lyst til å gi han en god start på livet. Hvor mange der ute er det ikke som har vokst opp overvektige som skulle ønske at foreldrene hadde satt ned foten da de var små? Et barn skjønner ikke konsekvensen av å dytte i seg søtsaker hver dag. Der er det vi som foreldre som må legge føringer. Er jeg hysterisk fordi jeg vil gi barnet mitt gode matvaner? Overfører jeg «mitt kroppshysteri» til barnet ved å innføre sunn og god mat?
Jeg skjønner ærlig talt ikke hva det har med kroppshysteri å gjøre..!? Og jeg var vel heller ikke klar over at jeg bar på et kroppshysteri. Jeg kommer ikke til å nekte barnet mitt å få sjokoladepålegg på brødskiva en gang i blant, men jeg vil hjelpe han til å få sunne matvaner. Slik vil han på en naturlig måte bli vant til sunn mat, og ikke få problemer med slanking og lignende senere i livet. Jeg har selv slanket meg flere ganger i livet og skulle jo egentlig ønske at jeg slapp det. At den maten jeg hadde mest lyst på, var mat som var bra for kroppen min. Jeg har jobbet mye med dette selv, og jobber fortsatt med det. Men det har vært perioder der alt jeg har hatt lyst på er mat som ikke gjør kroppen min godt. Det utgangspunktet håper jeg min sønn slipper å ha når han starter sitt voksenliv! Det er greit at kroppshysteriet har tatt litt av, men her må vi skille på ting. Å være sunn har jo faktisk en stor helsegevinst.
Det går an å ha fokus på dette, uten å ha fokus på kropp!
Marcelo chillern på helsestasjon med et ganske greit budskap på bodyen sin ♥
Hva synes du om saken?
#baby #mamma #kroppshysteri #sunnmat #mat #kosthold
Vil du følge med videre på hva som skjer… ↓↓↓
Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)