Om meg

Jeg heter Kristine Gangfløt Pereira, er fra Fredrikstad og kom til verden en vakker maidag i 1983. Jeg er faktisk en av de få personene i verden som er født på Fredag den 13., så da har du vel klart å regne deg fram til at jeg ble født 13. mai 1983. Jeg har en en fantastisk fin og stor familie, og har vokst opp sammen med verdens snilleste mor og mine to storebrødre, som i dag også er noen av mine beste venner. Alle tre faktisk. 🙂 Ellers er jeg så heldig å ha en snill og god far, som gjennom årene har gitt meg 6 flotte halvsøsken som jeg har mye kontakt med.

Her er bilde av meg som et lite nøste sammen med mine to storebrødre.. Virker som jeg fikk i meg den maten jeg trengte iallefall.. 🙂

Da jeg var ca 1,5 år ble det oppdaget at jeg hadde en hoftefeil. Hofteskålen som hoftebeinet går inn i var ikke ferdig utvokst, og derfor haltet jeg. Dette førte til 9 måneder med beina gipsa rett ut til siden, og masse jobb for mamma. Jeg var tålmodig og blid, og ble veldig sterk i armene da det var det jeg kunne bruke for å komme fram og tilbake. Undrer meg på hvor den styrken tok veien..

Ellers kan jeg vel si at jeg vokste opp som en guttejente. Jeg både så ut som (ja, mamma sverget til kort hår), og til tider oppførte meg som en gutt. Kanskje ikke så rart med en haug av brødre rundt meg. Men årene gikk og heldigvis ble jeg mer og mer jentene. Nå elsker jeg mitt lange hår, shopper fler kjoler enn jeg trenger , planlegger fester og andre selskapligheter ned til den minste detalj som bare jenter kan, og digger alt som er søtt, smått og rosa.

Da jeg var 21 år flyttet jeg hjemmefra. Men jeg flyttet ikke langt. Mitt første bo var hos broren min Michael, kalt Gorbi fra nå av. Her bodde jeg noen år før jeg fikk meg egen leilighet. Den hadde jeg i to år.

Meg, Gorbi, lillebror Philip og nevøen og niesa mi! Julen 2013.

Jeg jobbet på et autismetilbud på en skole og i 2008 begynte jeg på almennlærerutdanninga. Det er noe av det beste jeg har gjort. Jeg tok de to første obligatoriske årene der jeg kastet meg på enhver utfordring. Det andre året mitt tok jeg praksisen min i Malawi. Jeg var en ivrig blogger også på denne tiden, og innleggene fra denne fantastiske opplevelsen ligger foreløpig på en gammel blogg, men skal repostes i kategorien Malawi på denne bloggen.

Livet og alt jeg fikk av nye inntrykk og læring gjorde meg mer eventyrlysten. Det gikk opp for meg at jeg hadde bodd i samme by hele livet mitt, og det ville jeg gjøre noe med. September 2010 flyttet jeg til Valencia i Spania. Jeg kjente allerede Katrine som bodde der, og flyttet inn sammen med henne. Planen om å bo der i 3 måneder og lære litt spansk, ble til 2 år og ganske mye spansk. Jeg studerte og jobbet med å lære spanske barn engelsk. Fikk også gjort unna mitt tredje år på utdannelsen der, som naturlig nok ble årsstudium i Spansk. Bloggingen ble byttet ut med Spansk skinke og billig rødvin, så det ble ikke lenger innlegg hver dag på bloggen. Noen ganger gikk det også måneder, men litt har jeg fått rabla ned om mitt Valencia-opphold, og det kan du lese om under kategorien Valencia (kommer innlegg her)

Det var behagelig, varmt og morsomt å bo i Spania, men trangen til å fullføre studiene og begynne å jobbe meldte seg mer og mer. Jeg flyttet hjem høsten 2012 og tok da mitt siste år på almennlærerutdannelsen. Det var da jeg og Mie begynte å spare for fullt til vår Jorda Rundt reise, og livet var egentlig ikke så verst hjemme i Fredrikstad heller. Jeg flyttet tilbake til min bror, men mye har skjedd siden den gang.

Sommern 2013 var jeg ferdig utdannet adjunkt. Jeg fikk jobb på Rød Skole på Kråkerøy, der jeg jobbet i 2 år. Våren 2014 dro jeg og Mie på tidenes reise. Vi var borte i 10 uker og besøkte 7 land. Alt om reisen kan du lese under kategorien Jorda Rundt 2014 (innlegg kommer). Vi besøkte steder vi aldri hadde vært på før, og møtte blant annet vårt fadderbarn i Laos.

Men det som troner opp som den største opplevelsen på reisa (iallefall sett i ettertid), må være at jeg under denne turen møtte han som skulle vise seg å være mannen i mitt liv. På en øy utenfor Rio de Janeiro i Brasil traff jeg en fantastisk hyggelig mann, som jeg gjennom de neste månedene ble mer og mer kjent med. Lange samtaler over skype, og meldinger til alle døgnets tider førte til en stk. billett tilbake til Brasil sommeren 2014. Overraskende for mange, men jeg kunne ikke la denne gode følelsen og sjansen gå fra meg. Så jeg dro tilbake til den idylliske øya, og sammen nøt vi sommeren i Brasil. I August dro jeg tilbake til Norge, med Mailson på slep. Da var det hans tur til å besøke meg og landet han knapt hadde hørt om før vi traff hverandre. Heldigvis ordnet alt seg så han fikk bli i Norge og vi bodde sammen i leiligheten til Gorbi i Fredrikstad fram til Desember 2017.

♥ 27. JUNI 2015 giftet vi oss i Domkirken i Fredrikstad og feiret dagen på hytta på Engelsviken! Dagen ble mer enn vi kunne drømt om! ♥

Så er det jo ikke sånn at livet slutter når man gifter seg, for her har det skjedd store ting på løpende bånd. Kun et par måneder etter vi ble gift fant jeg ut at jeg var gravid og 25. April 2016 kom verdens fineste lille gutt til verden! Han fikk navnet Marcelo ♥

De første tre ukene var vi mer på sykehuset enn hjemme fordi det viste seg at Marcelo var født med hypotyreose (lavt stoffskifte). Masse prøver ble tatt og gutten fikk begynt på medisiner. Han går på de enda, men bortsett fra det er sykdommen veldig lite komplisert. Vi er på kontroll en gang i halvåret og sjekker at alt ser bra ut! Om du vil vite mer om det å ha et barn som er født med lavt stoffskifte, så må du gjerne spørre. Svarer så godt jeg kan! 🙂

Tiden flyr med små barn og jeg nøt virkelig permisjonstiden med min lille skatt. Vi fikk blant annet til en to måneders tur til Brasil for å besøke familien. Det var virkelig en herlig tur og noe jeg håper vi snart får muligheten til igjen!

 Marcelo har nå blitt en stor og aktiv gutt som blir 2 år i April. Vi har nylig flyttet inn i ny leilighet der vi bor sammen som en liten familie på tre. Men før vi vet ordet av det så er tre blitt til fire, for vi venter nemlig en ny liten baby i slutten av mai!! Åhh som vi gleder oss ♥

Hvorfor blogger jeg?
Jeg har blogget fra og til siden 2009, og har med årene blitt mer og mer glad i det. Det er veldig flott å kunne dele ting man tenker på, og ikke minst ting man opplever. Jeg er også evig takknemlig for at noen av de store hendelsene jeg har vært med på i livet har blitt foreviggjort på bloggen. Jeg kan ta fram innlegg fra f.eks da jeg var i Malawi, og kjenne at jeg gjennom å lese det jeg skrev da, får tilbake de samme følelsene som jeg hadde da. Dette er én av grunnene til at jeg blogger. I tillegg er jeg ekstremt glad i å reise, og bloggen har gjort at de hjemme har kunnet følge med på livet mitt, selv om jeg har vært på andre siden av jordkloden. Ellers liker jeg å bruke bloggen til å formidle tanker og følelser rundt ting som skjer i verden. Noen ganger kan jeg ligge våken hele natta fordi jeg tenker så iherdig på noe, og da kan det være fint å samle tankene et sted.

Bloggen har gjennom tiden hatt forskjellige temaer, der reising har vært mye i sentrum. Etter hvert som tiden går og livet på sett og vis forandrer seg, så forandrer også innholdet i denne bloggen seg! Den har gått mer og mer over til å bli en mammablogg der jeg deler mye om livet mitt som mamma og nå som jeg er gravid blir det naturligvis len del om det også!

Håper du liker det du ser og leser.

Spør gjerne om det er noe du lurer på, eller kontakt meg på: brassefrue@hotmail.com

-Kristine-

 

 

Comments are closed

  • Instagram

    Something is wrong.
    Instagram token error.
    Load More