MIN FØDSEL: FRA SETEFØDSEL TIL KEISERSNITT!

Kjære Marcelo ♥

Dette er historien om da du kom til verden, mandag 25. April 2016.

Det hadde blitt noen turer til sykehuset de siste ukene fordi du hadde valgt å legge deg i seteleie. Slik hadde du ligget i noen uker og siden beina var strake og morkaka lå foran var det lite som tydet på at du ville snu deg. Vi tok røntgen av bekkenet mitt og fant ut at det var stor nok plass til at du skulle komme ut, selv om det ble med rumpa først. Nå var det bare for meg å bestemme om jeg ville prøve å gå igjennom en fødsel, eller om jeg ville ta keisersnitt. Jeg valgte setefødsel og begynte å glede meg til det.

Terminen din var 18. april, men du hadde ikke særlig hast med å komme ut. Vi visste at om du ble der inne for lenge over terminen måtte vi ta keisersnitt så alt var ganske usikkert. Søndag 24. april ble vi satt opp på time for å legge inn ballongkateter. Dette skulle hjelpe meg å bli mer moden sånn at fødselen kunne sette i gang. Vi kom til sykehuset kl 10, tok registrering av fosterlyd og fikk satt inn ballongkateteret. Denne skulle jeg gå med et døgn og så skulle vi dra tilbake neste dag for å se om det var noe forandring. Så langt kom vi aldri.. Etter at den hadde vært inne i et kvarter og legen holdt på å ta ultralyd for å se om du hadde det bra, sa det Pang!! Ja et skikkelig smell. Ballongen sprakk og legen sa vi skulle sette inn et nytt som var litt tykkere. Men det ville ikke slutte å renne.. Og etterhvert forsto alle som var i rommet at det ikke bare var ballongen som hadde sprukket, VANNET HADDE GÅTT!!

Det ble derfor aldri noe tur hjem igjen den dagen. Vi ble lagt inn og etter et par timer kom også pappaen din for å være der sammen med oss. Vi ble lagt inn på et førforløsningsrom. Der var det en ekstra seng og en stor tv, så det ble en fin kveld. Vi delte bad med en annen, men det var egentlig ikke noe problem fordi det lyste når badet var opptatt. Vi var veldig spent på om du skulle komme, siden vannet var gått og jeg ventet på at jeg skulle kjenne rier. Det ble ny ultralyd og flere registreringer av fosterlyd (ctg) utover kvelden. Jeg hadde det veldig fint. Jeg var glad og alle som var innom og snakket med meg var veldig hyggelige. Jeg lakk fostervann hele døgnet og fikk følt på det å bruke bleie igjen 😉

Det har blitt en ny dag og jeg blir vekt klokka 8 for å ta blodprøve. Etter det fikk jeg litt frokost og ny ctg registrering. Jeg var så spent på hva som ville skje og om du snart ville komme ut. Det var nå blitt mandag og vi hadde gått en uke over termin. Kl. 10 fikk jeg beskjed om at det muligens blir keisersnitt om du ikke bestemmer deg for å komme. Kl. 11.30 snakker jeg med legen. Hun sjekker om jeg har noe mer modning, noe jeg ikke har (kun 1cm).. og forteller at det mest sannsynlig blir keisersnitt senere den ettermiddagen og at jeg da må faste etter lunsj. Jeg kjente det kilte i magen bare av å tenke på at jeg snart skulle få hilse på deg! Jeg får i meg litt lunsj og faster fra klokka 13. Ikke mer mat eller vann i magen min! Nå begynte det virkelig å gå opp for meg at jeg kom til å bli mamma i løpet av dagen! ♥

Jeg får slappet av og pappaen din drar avgårde på et jobbmøte. Han skal være tilbake til klokka 18, for vi fikk beskjed om at det ble etter det. I mellomtiden er mormor hos meg og passer på at jeg har det bra. Vi gleder oss alle sammen til å møte deg!! Klokka 15 kommer en sykepleier inn på rommet og sier at vi skal bytte rom.. Hæ? Bytte rom? Jeg forsto ikke helt hvorfor jeg skulle det nå, men det var fordi vi skulle på et familierom som skulle bli vårt nye krypinn de neste dagene. Fra nå av føltes det ut som alt gikk veldig fort. Det nye rommet hadde både stellebord og en liten babyseng som var klargjort til deg. Det hadde eget bad og en ekstraseng til pappa også! Jeg følte meg heldig som fikk være på et så fint sted når jeg skulle ta deg i mot!

Jeg benyttet anledningen til å ta en dusj.. Ville føle meg fresh før operasjonen og så visste jeg ikke når jeg skulle orke å dusje nestegang. Kl. 16.30 blir jeg klargjort med både intravenøs og kateter. Nå var jeg virkelig sengeliggende på ordentlig. Klokka har nå blitt ti over halv seks og jeg får beskjed om at det snart er vår tur. Det kiler i magen. Pappa Mailson har akkurat kommet tilbake og vi tror vi er klare for det som skal skje. Vi vet jo faktisk ikke hva vi går til, men vi gleder oss helt sinnsykt til å møte deg! 

Klokka er nå 17.55 og vi blir kjørt ut av rommet og gjennom gangene ned til operasjonssalen. NÅ SKJER DET VIRKELIG!! Mailson får på seg en frakk og jeg får møte leger, overleger, sykepleiere osv. Jeg tror jeg bare var veldig blid og spent og fikk vel ikke helt med meg hvem som var hvem, men jeg fikk med meg at alle var utrolig koselige! Jeg blir lagt over på et operasjonsbord og noen av legene snakker med Mailson mens anestesilegen setter spinalbedøvelse på meg. Det er en ganske lang sprøyte inn i ryggen. Jeg synes ikke den gjorde spesielt vondt. Vel jeg merka at det stakk, men det var ikke noe ille synes jeg. Jeg fikk beskjed om at jeg kom til å bli varm i rumpa og beina og det ble jeg. Det føltes rett og slett som om noen hadde satt på setevarmen! Etter dette faller blodtrykket mitt. Jeg merker ikke så mye til det, men får noe inn gjennom veneflonen og leget forteller meg rolig hva som skjer. Jeg blir så ordna med og gjort klar. De spør om jeg kan løfte beina mine, noe jeg ikke klarer. Bedøvelsen virker. Nå starter operasjonen.

Pappa sitter ved siden av meg og de begynner å skjære i mamma! Jeg får informasjon hele veien og alt føles veldig greit. Jeg hører lyder av at de holder på der, men kjenner heldigvis ingenting. Klokka 18.41 blir du løftet ut av magen til mamma!! Jordmor får deg og du gråter med en gang. Det er den nydeligste gråten jeg noen gang har hørt og der er vi alle tre.. du, pappa og meg, alle gråtende. For et øyeblikk! Jordmor bærer deg rundt til meg så jeg får sussa på deg og sett hvor vakker du er med masse mørkt hår. Deretter blir du bært inn på rommet ved siden av for å bli tørka, klipt navlestrengen på og pakka inn!.Pappa er med deg nå! Dere kommer tilbake og nå blir du lagt sånn halvveis oppå brystet mitt. Vi beundrer deg og koser deg og er så lykkelige som vi aldri noen sinne har vært. Du er helt perfekt, Marcelo! ♥

Nå blir jeg sydd sammen igjen og kjørt på oppvåkninga. Her må jeg være til bedøvelsen er ute av kroppen. Du og pappa kjører opp på rommet vårt og hilser på mormor. Der får du ligge inntil brystet til pappa. Det liker du godt. Etterpå kommer dere ned til meg igjen. Jeg ammer deg for første gang og vi koser oss sammen fram til vi kjører opp på rommet vårt igjen. Vi er tilbake kl. 21.30. Jeg får spist litt og vi nyter tilværelsen. Vi har blitt foreldre og kunne ikke vært mer fornøyd med å få deg som sønnen vår! Vi er så heldige ♥

Resten av kvelden går med til å amme og å se på deg. Denne natta sover jeg så og si ingenting, men det gjør ikke noe! Jeg har blitt mamma til verdens nydeligste gutt ♥  Vi kjenner deg ikke så godt enda, men vi elsker deg mer enn vi trodde var mulig! Du har forandret livet vårt ♥

Nå er Marcelo snart 4 måneder og vi nyter hver eneste dag med vår lille vakring. Dagene og de første ukene etter fødsel var også innholdsrike, men det skal dere få høre mer om i et eget innlegg. Håper dere likte historien min! Jeg er virkelig en heldig mamma!!

#gravid #fødsel #setefødsel #keisersnitt #marcelo #mamma #fødselshistorie 

Vil du følge med videre på hva som skjer… ↓↓↓

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER !

Ut August får alle mine lesere/følgere FRI FRAKT ved kjøp av babynest eller Tipitelt gjennom babynest.no (annonse). Bruk rabattkoden: BRASSEFRUE når du bestiller. Klikk HER for mer informasjon. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.