SKJERP DERE! TENK PÅ HVA DERE OPPDRAR UNGENE DERES TIL Å BLI!!

 

Du har kanskje barn du som leser dette? Barn som gleder seg til jul og som hver dag nå åpner ivrig julekalenderen sin… De fikk ikke bare en kalender i år. Du måtte jo gi en selv, og så ga pappa en og så kunne ikke bestemor dy seg heller… Jaja, koselig at så mange bryr seg om barnet mitt tenker du.. Men er det egentlig det vi gjør, når vi overlesser de med gaver?

Det nærmer seg jul nå.. Du er er i full sving med juleforberedelsene. Du undrer deg på hvorfor alle kalendergavene bare er lagt bort av barna selv.. Som om de ikke bryr seg om dem? som om de ble glemt etter kun ti minutter..

Du begynner å tenke på jula som er om noen dager. Du går igjennom ønskelista i hodet… har du fått kjøpt alt du skulle? Får den lille alt han har ønsket seg? Du forsikrer deg om at du har fått med deg alt og vurderer samtidig om du skal kjøpe en liten ting til.. Det kan jo ikke skade, og du vil jo så inderlig at han skal bli fornøyd.. Samtidig tenker du tilbake på i fjor… Da barnet ditt fikk så mye at du måtte spare noen gaver til dagen etter fordi han ble sliten og lei.. Den første gaven var glemt etter fem minutter fordi det kom en ny gave.. Og til slutt satt han igjen med en haug med gaver og et kaos i hodet fordi han ikke visste hva han skulle leke med eller om han i det heletatt orket. 

Samtidig som du gjør deg disse tankene går det en liten gutt gatelangs i Syria. For to dager siden ble han 6 år og nå er han på flukt sammen med familien sin. Landsbyen de bodde i er totalskadd av bomber og de må komme seg vekk. Klokka er 21 og han får noe å bite i av moren sin. Dette er hans første måltid for dagen! Han er redd.. Redd for at de slemme skal komme igjen og redd for de skal ta fra han moren hans, slik de gjorde med faren… Føttene hans er iskalde og det føles ikke lenger som de er der, nede i de tynne tøyskoene. Beina bare går av seg selv, som om han ikke kan styre det. Denne gutten tenker ikke på gaver! For denne gutten er det ikke jul, det er bare vinter! Det er kaldt, mørkt, skummelt og trist! Likevel går han.. Han går for håpet om å bli varm igjen.. Håpet om å føle seg trygg! 

Et annet sted i verden, i en liten landsby i Zimbabwe er en gutt på vei hjem fra skolen! Han heter Alex og lurer på hva han skal leke med i dag, eller om han kommer til å ha tid til å leke.. Foreldrene jobber hele dagen sånn at familien skal få mat! Mens de er på jobb må Alex ordne ting hjemme. Han må hente vann i brønnen og feie gulvene så ting er klart til foreldrene kommer. Han vet det ikke selv enda, men dagen i dag kommer han til å huske for alltid.. Nabogutten kommer løpene. Han har det største smilet om munnen du kan tenke deg. Han har noe i henda sine og klarer nesten ikke å komme fort nok fram. I dag har han med seg en fotball!! Den er lagd av plastikkposer, surret sammen og knytt med en hyssing. Den er nesten helt rund og noe av det nydeligste Alex har sett! «Se hva jeg har fått», roper gutten. «Denne er til oss!» Guttene spiller fotball med den nye ballen hele kvelden. Når Alex legger seg, klarer han ikke å slutte å smile! Dette har vært den lykkeligste dagen han kan huske! Han er så glad og ber en bønn før han legger seg for å takke for denne fantastiske dagen.. 

I år kommer barnet ditt til å få ca 15 gaver! Hvor kommer de fra? Joda, du har jo selvfølgelig kjøpt noen selv, besteforeldre har kjøpt, tanter og onkler har kjøpt og for ikke å snakke om dine venninner. Venninnene som har valgt å bli så fornuftige at nå skal de kun kjøpe til barna. Du har kanskje hørt det før? «Nei, nå som vi har fått barn, så har vi kutta ut å gi gaver til hverandre. Nå gir vi bare til barna til hverandre isteden» Fornuftig? NEI!! Hva er det for en tankegang egentlig? Hva skal ungene med enda fler gaver? De kommer ikke til å ense den gaven engang og den dagen de skulle ende opp med å ikke få det de ønsker seg, kommer de til å bli skuffet og kanskje til og med sinte!

Ingen liker utakknemlige mennesker, så hvorfor i alle dager skal vi oppdra våre egne barn til å bli det? Ingen er født utakknemlige, det er det vi voksne som skaper… 

Skjerp dere, kjære foreldre, besteforeldre og andre som har med barn å gjøre!!! Mens ungene dine stuper i en trygg, varm seng på julaften utslitt etter å ha fått alt for mange leker de ikke en gang bryr seg om, er det tusenvis av barn som er på flukt, millioner av barn som lever i fattigdom og tusenvis av barn som hver dag er vitne til en brutal krig! Disse barna ville vært evig takknemlige kun for den trygge, varme sengen barnet ditt ligger i. Barn trenger ikke gaver, de trenger trygghet og omsorg. De trenger voksne som er der! 

Min oppfordring til alle der ute er rett og slett: Stopp opp! Tenk dere om.. Tenk på hva dere oppdrar ungene deres til å bli. For vi kan ikke skylde på barna. Tenk på alle de barna som ikke har en eneste julegave å ønske seg, som er takknemlige om de kan få lov til å føle trygghet for kun en dag. Tenk på de barna som nå er på flukt fra krig eller på de barna som aldri har opplevd å bli ordentlig mette. Glem gaver, det betyr ingenting! Ikke oppdra barna dine til å bli utakknemlige mennesker som forventer å få alt de vil ha.. Oppdra dem til å bry seg om andre, til å sette pris på lite og til å innse at den største gaven av alle er trygghet og kjærlighet.

En liten tankevekker og førjulshilsen fra Kristine… Lærer, blogger og kommende mor.

Hva vil du oppdra barna dine til å bli? 

Finner du temaet interessant, les også: DRITT LEI JULEGAVEHYSTERIET og Kjenner du på avsmaken etter gaveutpakkingen på julaften?

Følg meg på Facebook HER  –  Instagram HER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Instagram

    Something is wrong.
    Instagram token error.
    Load More