Oh Yes!! Jeg er faktisk gravid igjen!! Og jeg er så glad ♥
Uke 18 + 2 i dag, så jeg begynner å nærme meg halvveis! Det føles veldig godt!! Jeg skal faktisk på den ordinære ultralyden på sykehuset i dag, så muligheten for å få vite kjønn er der definitivt! Og om jeg vil vite det? Ja, så klart! Jeg er alt for nysgjerrig til å ligge der og si at jeg ikke vil vite det. Likevel er det beundringsverdig at noen klarer det. Om jeg hadde hatt en av hvert kjønn og skulle hatt en nummer tre, så kanskje jeg kunne valgt å ikke vite det. Men nei, jeg tror ikke jeg hadde klart det da heller altså.
Jeg har jo Marcelo fra før som er 1 år og 8 måneder og siden jeg kommer til å få den nye babyen i slutten av mai (foreløpig termin), så blir det 2 år og 1 måned mellom de to barna. Jeg synes egentlig det er helt perfekt, selv om jeg ble gravid mye fortere enn jeg hadde regna med.
Inneholder sponset produkt
Formen så langt!
Formen min har vært helt elendig de første månedene. Jeg hadde det ganske greit de første seks ukene, men da vet man jo knapt at man er gravid, så de ukene gikk veldig fort. Når jeg tok graviditeten to dager ett4er forventet mens, sto det allerede 2-3 uker på vei. De regner jo fra første dag i siste menstruasjon, som vil si at de regner fra to uker før du faktisk er gravid.
Fra uke 7 begynte jeg å merke at jeg var en del uvel og kvalm. Jeg kastet ikke opp, men jeg ble veldig fort kvalm hvis jeg f.eks gikk litt lenge uten å spise osv. Og det var ekstra ille om morgenen. Faktisk var kvalmen verst i høstferien, noe som passen bra siden jeg da hadde fri fra jobb uansett. Etter høstferien begynte det å røyne på. Jeg ble veldig forkjøla og fikk skikkelig hoste. Jeg var utrolig sliten og følte at jeg ikke hadde energi i kroppen. Etterhvert gikk jeg til legen og ble da sykemeldt. Jeg fikk ingenting for det fordi gravide helst ikke skal ha noe slimoppløsende. Dette gjorde ikke saken bedre, så jeg ble egentlig bare mer og mer dårlig. Jeg gikk på en pencilinkur mot luftveisinfeksjon og bihulebetennelse. Jeg ble bedre, men ikke bra. Etterhvert bestemte vi at jeg skulle jobbe 50% for å komme tilbake i jobb igjen. I løpet av de to ukene ble jeg verre og verre og ut i den andre uka måtte jeg kaste inn håndkle igjen..
Jeg fikk den kraftigste bihulebetennelsen jeg noen gang har hatt. Jeg hadde så vondt i ansiktet at jeg nesten ikke klarer å beskrive det. Tannverk, hodepine og søvnløse netter. Det blir jo verre av å legge seg ned, så jeg fikk jo knapt sovet. Da ble det runde to med pencilinkur og ny sykemelding. Jeg har blitt bedre av kuren, men jeg hadde fortsatt veldig høy crp. Den begynte på 97 og sist jeg sjekka var den på 23. Jeg er jo ikke 100% frisk enda, men det føles som jeg blir bedre og bedre. Litt redd for å si det egentlig, for jeg har trodd det flere ganger. Men jeg håper hvert fall veldig på det, for sånn det har vært i denne perioden, har vært helt grusomt.
Graviditetsmessig føler jeg egentlig ikke at det har vært noe problem, bortsett fra at jeg antagelig ikke har blitt frisk fordi immunforsvaret er svekket og den lille har tatt all min energi. Men det er jeg jo bare glad for. Heldigvis er kroppen lagd slik at den tar vare på barnet i magen først. Jeg vil jo mye heller være syk selv, enn at noe skal skje med barnet.
Vel, godt i gang med andre trimester, håper jeg at ting slipper taket, og jeg kan være i form igjen. Jeg har hatt et ønske om å gå tur hver dag. Det har ikke blitt gjennomført, men håpet lever! ♥
Magen har blitt mye mer synlig de siste par ukene bare, og nå føler jeg at man faktisk kan se at jeg er gravid. ikke bare tjukk :p Jeg skal oppdatere dere mer etter ultralyden. Da blir det jo en ny termindato og kanskje får vi vite om det er en gutt eller jente som bor i magen! Spennende altså. Noen mener man kan se det på magen, så hva tror du?
Kjolen er sponset og fra me&i
Jeg har en meningsmåling gående på instagramkontoen min nå! Om det blir gutt eller jente! Sjekk den ut på storyen! ♥
Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)