FLYKTNINGER. HVA GJØR VI MED DEM?

En natt for en måned siden lå jeg i senga mi og ikke fikk sove. Tankene fløy avgårde som vanlig og som så mange andre netter fløy tankene til flykningene og den tiden vi har kommet til og står ovenfor. Jeg fant fram notatblokka mi på telefonen og begynte å taste ned det jeg tenkte… Tastetrykkene førte til dette innlegget.. Det var meninga å poste det før, men det har ikke vært rett tid eller sted for meg, før nå.

Man leser om det i avisene, man hører om det på radioen, man ser om det på nyhetene! Flykningkrisen har i løpet av de siste ukene og kanskje månedene vært på alles lepper. Hva skal vi gjøre med dem? Noen er lei av å høre om dem, noen engasjerer seg i dem og andre vil bannlyse dem fra landet. Jeg er fortsatt veldig nysgjerrig! Muligens også en smule forvirret, men i hvert fall åpen for å se muligheter framfor begrensninger!

Jeg har gjort meg så mange tanker i løpet av ukene som har gått at det til slutt har samlet seg et surrusarum i hodet mitt.. Jeg har stadig tenkt på ting jeg vil skrive ned, men ikke helt klart å få tankene samlet og ned. Men nå kommer det altså. Mine tanker, følelser og meninger om dette vanskelige tema. For ja, jeg skal være den første til å innrømme at det er vanskelig. Du har kanskje hørt spørsmål som… Hvor mange kan vi ta inn i landet? Hvorfor må de komme til akkurat Norge? Hva om de er kriminelle? Terrorister? Blir det snart fler av «dem» enn av «oss»? Skal vi stenge grensene? Bør de ble sendt ut igjen? …Så hvordan kan man vite hva som er best å gjøre?

En dag, da jeg satt i bilen og skrudde på radioen hørte jeg nettopp noe med at noen skulle bli sendt ut av landet. «Sendt ut» tenkte jeg. Her snakker vi altså om mennesker også snakker vi som om det er en pakke som skal avgårde med posten.. Lurer litt på hvordan jeg hadde følt det hvis jeg hadde reist i flere uker for å komme til et land og så ville noen sende meg ut igjen.. Så Nedverdigende!

Ja, jeg er stolt av å være Norsk. Stolt av landet mitt og takknemlig for at det er såpass trygt og godt her som det er. Men hva får egentlig meg til å ha mer rett til å være her enn andre, når vi alle er mennesker og verdensborgere på den samme kloden? Hvorfor har jeg mer rett til å oppleve trygghet og et samfunn som gir rettigheter og muligheter enn andre? Vet du hva det handler om? FLAKS! Rett og slett flaks! For jeg har i hvert fall ikke jobba hardt og lenge og gjort masse gode gjerninger for å få det sånn som jeg har det. Hadde det enda vært sånn at man fikk som fortjent.. Jeg er født her, du er født der. Enkelt og greit, flaks! Så hva får meg til å kunne mene noe om hvem som ikke skal ha rett til å være her?

Jeg mener vi må åpne opp de små, søte øynene våre som til tider ikke ser en dritt. Vi må slutte å bare tenke på oss selv! For all del tenk på deg selv, men tenk like mye på andre. Tenk på fellesskapet. Sett deg inn i en annens situasjon. Hvordan ville du at andre skulle behandlet deg? Kanskje kan man finne noen svar med en sånn tankegang!

«Det er greit med dem som er snille og oppfører seg» tenker du nå.. «Men de som ikke gjør det, de kan bare pelle seg vekk!» Ja, jeg har full forståelse for den tankegangen, men hvor skal de pelle seg..? Finnes det steder hvor de kan være for seg selv? Eller er det greit så lenge de bare kommer seg vekk herfra, så er vi kvitt problemet og så kan noen andre bli «plaga» istedenfor!

Hvilket land er egentlig «dårlig nok» til å ta i mot de slemme? De som vil krige? Ingen vil jo ha dem, men et sted må de jo være, så om de ikke kommer inn i vårt land, så befinner de seg i et annet! Der de kommer fra sier du? Men der finnes det også gode, fantastiske mennesker.. Dette er så utrolig vanskelig! For hvis man prøver å se alle sider av saken, finnes det ikke noe svar.. Har du noen gang sett sånn på det?

Jeg med alle mine tanker og meninger klarer ikke å finne et fornuftig svar på dette.. Men en ting vet jeg. Alle mennesker er like mye verdt. Alle fortjener den samme tryggheten, de samme rettighetene og de samme mulighetene!

Vi må gjøre noe med holdningene. Ofte kommer det meninger som jeg mener noen ganger er lite gjennomtenkte.. F.eks. «Det er de som ikke kommer seg hit på egenhånd som virkelig trenger det» «De som drar hit selv flyr jo rundt med mobiltelefoner og fine klær, det er ikke synd på dem» Så om du har penger så trenger du ikke å flykte fra krig? Unnskyld uttrykket, men hva faen hjelper penger om du blir skutt etter..? Og tenk over det selv… Om du skulle flykta fra hjemmet ditt og kun kunne fått med deg noen få ting. Hadde ikke mobiltelefonen vært en av tingene du hadde tatt med deg? En mulighet til å holde kontakten med de du drar fra eller er redd for å miste på veien.. Selvfølgelig hadde du det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kilde: dagen.no

Vi er i og står ovenfor en flyktningskrise som vi kanskje ikke har sett lignende av tidligere, men dette er i første gangen verden opplever elendighet. Vi må nå få opp gluggene og ta med oss det vi har lært i historietimene opp igjennom om så mye grusomt mennesker har opplevd. Dette er en ny tid og en ny sjanse til å gjøre noe bra! Ta lærdom av ting som har vært og behandl alle med respekt og verdighet. Hva som er 100% riktig er noen ganger vanskelig å vite, men det er viktig å ta med godheten i mennesket inn i debatten og ha fokus på å hjelpe og ikke bare skyve ting unna for å skåne oss selv. Det handler om samhold. For med åpenhet og samhold kan man få til så utrolig mye!

 

Et nødrop er herved sendt på vegne av alle mennesker der ute, uansett hvem de er! Vi må ikke slutte å bruke hodet, vi må begynne å bruke det!

Takk for meg!! Hilsen ei av de som har et håp om at verden skal bli et bedre sted for alle! ♥

Hva synes du er løsningen i denne debatten? Er du lei eller er du engasjert?

#flyktninger #flyktningekrisen #verden #debatt #samfunn #våknopp #godhet #samhold #hjelp #bistand

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.