Nå som vi går inn i en tid der julegaver kommer til å okkupere tankene til veldig mange, vil jeg gjerne dele dette innlegget jeg postet på lille julaften i fjor. Håper det kan være en tankevekker og noe dere vil ta med dere inn i ukene som kommer…
Det er kø langs veien. Biler tett i tett. Folk kaster seg på hornet og er stressa. Det er to dager igjen til julaften og jeg svinger inn på toys´r´us for å gjøre unna de siste julegavene. På telefonen har jeg en liste med nærmere 20 navn. Det er alle de heldige som skal få en del av desemberlønninga mi i år. Jeg går inn i butikken og stopper opp foran en hylle med diverse esker av lego og playmo… På den første hylla finner jeg ikke én pakke til under 400kr. Jeg river meg litt i håret og skjønner ikke helt hvordan jeg skal få til dette.. Det er jo det de ønsker seg, men det er jo så forbaska dyrt… Jeg vurderer en pakke til nesten 500 kroner, men så går jeg litt videre og finner heldigvis en hylle med noen esker til en litt billigere penge, selv om det fortsatt er hårreisende hvor mye noen små duppeditter skal koste. Yes.. handelen er reddet. Her må jeg jo finne noe. Jeg står og grubler for å prøve å finne den perfekte gaven til barna i familien min. Jeg finner først en ganske fin pakke, men den var litt billigere enn den prisen jeg hadde sett for meg.. Så hva gjør jeg da? Jo, da leter jeg febrilsk etter en annen liten pakke jeg kan kjøpe for å «spe opp» slik at jeg skal komme opp i den summen jeg har avsatt i et budgjett som er dømt til å sprekke.. Mens jeg står og leter etter noe mer observerer jeg et par damer bak meg med noe av det samme problemet som jeg hadde. De vet ikke hva de skal kjøpe. De vurderer både det ene og det andre og er også inne på tanken av å kjøpe gavekort for å ikke «gjøre feil» med gaveshoppingen. Jeg hører den ene si: «Huff. de er jo så vanskelig å kjøpe gave til». Den andre svarer: «ja, de vet hva de vil ha..» Jeg kjenner at øyenbryna mine hever seg uten at jeg egentlig vil det selv, og er ganske glad for at de ikke ser ansiktet mitt, for der tror jeg de tydelig kunne sett at jeg var oppgitt. Jeg blir kvalm og tenker at norske barn vet virkelig ikke hvor godt de har det, som kan gi seg selv rettigheten å bli misfornøyde om de ikke får den «riktige gaven». Og hvem har skylden for dette? svaret gir seg vel selv.. Jeg røsker med meg et par esker til og er tilsynelatende fornøyd med å ha kommet opp i den summen jeg skulle og kan dermed si meg «ferdig» med et par til på lista. Jeg tar fram mobilen og setter en stjerne bak navnet deres.. Før jeg kommer til kassa har jeg dratt med meg et par andre smågaver også til en annen unge som heller ikke hadde fått «nok».
Jeg er sliten og kommer meg omsider hjem etter å ha stått i nesten stillestående kø en halvtimes tid. Jeg kommer på at jeg fortsatt mangler et par gaver og må nok ut igjen i morra. Og jeg som hadde gleda meg til å bare slappe av. Jaja, gavene må jo handles, må de ikke? Jeg legger meg på senga for å slappe av litt da telefonen min ringer.. det er broren min som lurer på hvordan det går med julegavene og utrykker samtidig en misnøye og et stress rundt alt dette med julegavene. Sukk hører jeg, etterfulgt av; «jeg synes det er så mye styr med de gavene nå jeg», og han er vel ikke alene om å synes det. Da jeg har fått lagt på med han går det to minutter, så ringer modern for å komme med siste oppdatering på gaveshoppinga og tanker videre.. Jeg svarer, men orker egentlig ikke å ta inn over meg det som blir sagt. Jeg føler meg uvel og likegyldig. Jeg ligger og tenker og kommer på en episode et par dager i forveien da jeg var på besøk hos nettopp mamma og fikk sett noen av gavene som var kjøpt inn til noen av barna i familien. Der på gulvet står det noen flotte gaver for sikkert tilsammen nærmere 2000 kroner. Det fikk meg til å undre på hvor liten del det som sto på gulvet der er av det de barna kommer til å få på julaften.. Kommer de egentlig til å bry seg om halvparten av dem? Det fikk meg også til å tenke på da jeg kom opp til modern en annen dag nå i helgen og niesa og nevøen min var der. De kom løpende ut i gangen da jeg entret leiligheten, begge med hver sin slimklump i hånda og et glis som kunne rekke herfra og til månen. «Se, tante! En slimklump som promper når du tar fingeren igjennom den!» De var strålende fornøyd med denne lille saken og i løpet av timene vi var der var dette underholdning nummer EN. Denne kostet 20kr på leketorvet. Just saying..
På andre siden av jorda, i en liten landsby i Laos sitter ei lita jente. Ho er snart seks år, akkurat ferdig på skolen for dagen og gleder seg til å komme hjem for å leke med lillesøstra si. Hva skal de leke med? Kanskje finner de noen steiner utafor huset eller kanskje en pinne.. Denne jenta ønsker seg ikke leker til jul, hun ønsker seg tid med familien. Hun ønsker at mamma og pappa kan være hjemme og ikke ute å jobbe. Hun ønsker at hun kan få fortsette å gå på skole, fordi hun vil lære noe, hun vil bli noe.. I en annen liten landsby et annet sted i verden sitter ei anna lita jente. Ho bor i Ecuador, er ni år og jobber daglig med å hente vann i brønnen slik at de har noe å drikke og noe å vaske seg i. Denne jenta ønsker at bestemora skal overleve denne julen også. Mamma og pappa er allerede døde og mister hun bestemora, mister hun alt hun har..
På alle steder i verden finnes det mennesker som ønsker seg noe. Enten om det er til jul eller om det er i livet generelt. Ønskene er totalt forskjellige og takknemligheten er totalt forskjellig. Jeg er sikker på at vi i dette landet bruker mer penger enn noen sinne på julegaver. På ting som er fullstendig meningsløse. Det knyter seg i brystet mitt når jeg tenker på det hysteriet som er her rundt julegaver og «den perfekte julen». Du mener kanskje at det er hyggelig å kjøpe julegaver? og ja det kan det være, men det tar helt av. Man har lange lister med hvem man skal kjøpe til, og hvor mye man skal kjøpe. Når julaften kommer bugner det over av gaver under juletreet. Hva er vitsen? Ikke misforstå meg, det er hyggelig å gi gaver og vise at man setter pris på hverandre, men hvorfor skal man TA AV? Hvorfor skal man være redd for at gaven man har kjøpt ikke er god nok, og hvorfor holder det ikke med en liten gave? Hvorfor må vi kjøpe for så mye? Det er vel ikke akkurat som om vi trenger alt det vi får til jul. Jeg får helt vondt i magen og skulle egentlig ønske at jeg hadde droppet alt som har med de gavene å gjøre, for det er faktisk ikke det julen handler om. Det handler ikke om å fråtse i godsaker mens andre hadde vært evig takknemlig for om de kunne fått sokkene du har på føttene dine. Gjerne brukte også.. Det handler om å tilbringe tid med de man er glad i og vise takknemlighet over det man HAR, ikke utakknemlighet over det man ikke FIKK. At jeg er en del av denne grådigheten gjør meg egentlig ganske uvel. Jeg har styra like mye rundt som alle andre, og må fortsatt ut i morra for å få kjøpt inn et par gaver til for å få nok. Jeg er jo ikke sånn.. Bare synd det ikke er tanken som teller. Nei, neste år vil jeg gjøre det annerledes. Neste år melder jeg meg ut av julegavehysteriet. Gavene som blir gitt blir ikke dyre, og det blir gaver for å vise at vedkommende betyr noe for meg, og ikke fordi jeg føler at jeg må kjøpe noe som står på en ønskeliste over ting man egentlig ikke trenger. Og jeg vil ikke ha noe tilbake heller. Bruk heller pengene deres på noe som betyr noe. Spander en kaffe på meg, så kan vi ta en prat om noe hyggelig. DET hadde jeg satt pris på.
Det er på ingen måte meningen å ta fra noen julestemningen på selveste lille julaften, men dette måtte bare ut og kommer rett fra levra. Jeg er rett og slett lei.. Denne jula har det kommet til et punkt hvor det har gått opp for meg fullt og helt hva som virkelig betyr noe…
Avslutningsvis vil jeg få sagt at jeg gleder meg veldig til julen sammen med min kjære og familien, men skal innrømme at det ikke er gavene jeg gleder meg til, selv om jeg selfølgelig er takknemlig for alt jeg får. Jeg er bare så utrolig takknemlig for at jeg har muligheten til å feire jul sammen med de jeg er glad i og tenker på alle der ute som ikke har den muligheten. Som generelt ikke har den samme muligheten som vi har.. Jeg er evig takknemlig for det livet jeg har ♥
Så når julefreden har senket seg i kveld og hysteriet forhåpentligvis er over, sett deg ned, slapp av, tenk på de du er glad i, og tenk også på de som ikke har det så godt. Vis takknemlighet for det du har, og gled deg til en jul fylt med kjærlighet, ikke med gaver! Nyt kvelden og morgendagen. God Jul fra meg til dere..♥
#jul #julegaver #hysteri #lillejulaften #julen #2014 #takknemlighet #utakknemlighet #sliten #lei #liste #styr #gaver #ferdig
Vet jeg kanskje tråkker noen på tærne nå, men…
Er det noen der ute som er med meg?
Følg meg på Facebook HER og Instagram HER !
Del gjerne om du er enig 🙂