INNLEGG POSTET 26.02.2014.
Endelig etter mye mas med insjekking og tre flyturer landet vi i Rio. Midt på natta.. Fikk gjemt unna verdisaker så godt vi kunne. Hadde jo hørt at Rio er livsfarlig. Fikk tatt ut noen penger i en minibank, for så å få en taxi til hostellet vi skulle bo på! Kommer fram dit kl 6.15 på morran, og det viser seg at vi ikke kan sjekke inn før klokka 13. Det er over seks timer å slå ihjel og vi er supertrøtte. Var ikke annet å gjøre enn å ta seg en øl og slappe av litt. Hang i lobbyen og gjorde smånarr av han som lå og sov inne på en madrass i tv-stua, mens vi prøvde å finne ut hvordan vi skulle få timene til å gå, og hva vi skulle gjøre mens vi er i Rio. Et par timer senere havna vi sjæl i tv-stua. Tenkte at det er jo greit å slappe av litt, uten å sove selvfølgelig. Madrassen var klam og småekkel av luftfuktigheten, men til et punkt så brydde vi oss ikke lengre. Hodeputa fra fly var gull verdt! Våknet opp tre timer etterpå. Her hadde vi vært omringet av gjester og folk hadde lagt sin bagasje rundt oss, og vi hadde ikke ensa noenting. Er vi ekte backpackere nå tro? Vi har funnet ut at vi bare må ta den søvnen vi kan få, for det er neppe en garanti.
Fornøyde med rommet, så tok vi de vante hoppe på senga bildene vi gjør hvert sted:
Så var det ut å oppleve Rio. Vi var dritsultne, for det var nå over 12 timer siden siste måltid (med mindre du regner ølen til frokost). Satte oss på en buss ned til Copacabana. Der fant vi en gatecafe, og vi bestilte noe fra menyen som vi skjønte sånn ca hva var. (engelske og spanske menyer er vanskelig å oppdrive i Rio viser det seg?)
Tilbake på oztel tok vi en ny øl i baren og slo av en prat med en brasiliansk vennegjeng som også bodde der. De anbefalte Maracana stadion, Ilha Grande, Florionapolis og flere av stedene vi har tenkt oss til på reisa. Vi sov som stener vår første natt i Rio.
Dag 2 starta mer tregt. Frokosten på Oztel er god, Varme ostetoast, kaffe, frukt og juice (Den er forsåvidt IKKE god..) Det høljer ned, så vi bestemmer oss for å dra på shopping. Går i 30 min til Botafogo shoppingsenter. Her bruker vi et par timer å å velge oss ut hvert vår par med havaianas. Er de ikke flotte??
I 8.etg på kjøpesenteret var det en takterasse med utsikt opp mot Sukkertoppen. Her sto vi og nøt både sola som nå var kommet, en milkshake fra Mcæern og utsikten utover det som viser seg å være en flott by..
Resten av kvelden tilbrakte vi på Ipanema. Her var det fantastisk shopping!! Men siden dette er Rio og både reiseguider og kjentfolk med og uten erfaring med Rio har sagt at vi ikke må finne på å gå rundt med kort, verdisaker eller mye gryn på oss, så hadde vi ikke med mer cash enn at vi kunne spise en god middag og smelle i oss ei flaske trøstevin? Shoppinghjertene våre blør nok en gang? Til info: Ipanema er fint, men ikke flott.. Det er veldig stille i forhold til resten av Rio, og etter vår mening et kjedelig sted med bare pensjonister, folk med barnevogn og mennesker som liker å sitte på krakk og se utover havet. Med unntak av shoppinga (som vi ikke fikk gjort noe av) så var det eneste andre positive med Ipanema at de solgte billig Itaipava (brasiliansk øl) i en bod ved stranda.
Dag 3 ble vår store seightseeing dag. Vi booka en privat rundtur med ei passe stressa dame som er værre på clutchinga enn Mie (ja Henrik, det er mulig!!). Hun kjørte oss først til sukkertoppen. Vi lar bildene her snakke for seg selv:
2 timer senere ble vi henta og kjørt til en katedral: (vi fikk ikke helt med oss hvilken..)
Så over Santa Theresa for å komme til Christ the Redeemer. Nå har det gått noen dager siden vi var her, så nå kan vi le av det, men der og da var skuffelsen over utsikten, eller mangel på utsikt, enorm!!!
Slitne etter en lang dag med masse inntrykk, valgte vi å utforske nærmiljø i Botafogo på kvelden. Vi tok fortsatt våre forholdregler og gikk ut uten kamera? Det angrer vi villt på i dag. Botafogo er fantastisk!!! Utrolig sjarmerende gater, med gatecafeer, puber, barer, restauranter og nydelig nydelig mat!!!
4. dag etter en fortsatt god frokost, men som nå begynner å bli kjedeligere og kjedeligere, kom vi opp på rommet igjen til et ubesvart anrop fra DnB. De hadde oppdaget misstenkelig aktivitet på kortet til vår felles reisekonto som Kristine disponerer. (Vi har hvert vårt kort til den samme kontoen vi bruker på reisa). Lang historie kort, det var blitt kopiert på minibanken på flyplassen i Rio(!) og det var tatt ut penger der igjen i dag. Og dette var jo ikke av oss. Så 300 R$ fattigere, og ett kort mindre på turen, satte vi kursen mot Maracana stadion.
Maracana stadion er verdens største og tar 85 000 tilskuere. Det var absolutt et MUST å dra dit og oppleve den elektrisk-magiske stemningen som er på denne stadion. Det hadde vi hørt både fra folk som har vært der tidligere og fra alt vi har lest om stadion. Vi sjekka opp med en som jobber på hostellet og fant ut at det var Flamengo som hadde hjemmekamp! Billettsalget åpnet klokka fem, så vi burde være der da, for det var usikkert om vi kom til å få billetter hvis vi drøya til klokka åtte. Kampen skulle begynne kl. 22. Vi var der presis kl.17, for så å dra på et shoppingsenter i nærheten. Der shoppa vi litt, spiste buffet og begynte å glede oss til kampen. Dørene åpnet klokka åtte så vi dro tilbake sånn at vi var der halvannen time før kampstart. Greit å være ute i god tid når det er så mange folk. Vi så vaktene gjorde seg klare da vi var der for å kjøpe billetter og det var ikke få av dem. Inn kom vi. Fikk mala på oss logoen i kinna og fikk ballonger til å heie med. Vi var så gira at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss. Det var ikke kommet så mange enda, men det var sikkert fordi vi var så tidlig ute tenkte vi. Men der tok vi feil gitt. Da kampen startet var det UNDER 4000 tilskuere på en stadio som tar 85 000. Er vel det man kaller glissent! Suporterklanen besto av max 100 stk som var de som sto for stemninga på stadion. Bra for å være så få, men dårlig for å være en kamp i Rio. Gøy å ha vært på Maracana, men skuffende at det var så få der. Fikk høre i ettertid at dette har skjedd etter at de har bygd ny stadion til VM i 2014. Prisene har steget masse og vanlige folk har ikke råd til å dra på kamp lenger. Veldig synd.. Det viser seg også nå i ettertid at det var andre laget til Flamengo vi havna på kamp med..
Vi var nok litt fulle av energi denne kvelden for vi klarte ikke å legge oss tidlig. Satt oss ned i lobbyen og tenkte å mingle litt med han kjekke som jobber der, mens vi planla turen videre. Da klokka nærmet seg tre måtte han kjekke på apoteket, noe som ikke er så lett når du er på jobb. Så da spurte han de søte jentene som satt der med brusen sin og Lonely Planet boka om de kunne passe på stedet mens han var borte. Det kunne vi jo ikke si nei til. Så da var hostellet «vårt» for en time. Satt for det meste og håpet på at telefonen ikke skulle ringe, men koste oss likevel som hostellets ansikt utad natt til torsdag!
Torsdag morgen bar det opp tidlig fordi vi skulle sjekke ut for så å dra i en favella. Klokke 11 ble vi hentet av en kjempehyggelig guide, som det viste seg at vi skulle henge med store deler av denne dagen. Først bar det opp til den nærmeste favelaen, Santa Marta. Den ligger i en fjellskråning rett nedafor Christ the Redeemer. Dette var en fantastisk tur, som var absolutt verdt pengene. Vi kom tett innpå befolkningen og husene deres da vi først tok en bane helt opp til toppen for så å gå nedover. Her har det vært mye kriminalitet tidligere, men antall mord i året har gått helt ned til 0 nå, så et ganske trygt sted å være. Visste ikke så mye på forhånd, bortsettfra at det skulle være farlig, men det var ikke det inntrykket vi fikk i det hele tatt. Alle var hyggelige og det virket som de levde et nokså godt liv der, selv med så lite. Husene var bygd oppå hverandre av folka som bodde der. Ingen har råd til fagfolk i favelaen. Her lærer de seg bare hvordan det gjøres. Og det er et under at ikke husa har rast sammen, for det så vel ikke akkurat ut som godt arbeid.
For de av dere som har sett musikkvideoen til Michael Jackson «they don´t really care about us» så er det i denne favelaen han har spilt inn videoen. Dette er en big deal i Santa Marta og det er flere hyllester til MJ rundt om der. Blandt annet en stor statue på plassen hvor han danser mest i videoen, og et stort mosaikbilde like ved.
Vi visste at vi skulle dra videre til Ilha Grande, men ikke hvordan, så da ordna vi like greit med han guiden vi hadde på Favela Tour. Dro innom hotellet og henta bagasjen for så å dra på lunsj med guiden. Han tok oss med til en brasiliansk buffet. Billig og kjempegodt! 🙂 Så satte vi kursen mot havna der hvor vi skulle ta båten over til Ilha Grande. En ca to timers kjøretur. Fikk kasta oss opp i en ribb og så satte vi kursen mot paradisøya Ilha Grande, der vi er i skrivende stund. Vi har møtt på mange utfordringer, blant annet nett tilgang.. Derfor kommer dette innlegget litt sent? men godt!! 😀
Til sist må vi få sagt at Rio de Janeiro var kjempefint. Vi koste oss masse og følte oss absolutt ikke utrygge i det heletatt. I løpet av de fem dagene vi var der så vi ikke så mye som en kriminell handling, og alle menneskene vi traff på vår vei var veldig hyggelige! 😀 Kunne definitivt dratt tilbake til Rio!! Vi har lært at det er lurt å ta forholdsregler, men samtidig ikke la paronoia ødelegge turen! 🙂
Det vi vil understreke om Rio, og sikkert Brasil generelt, er at maten er helt fantastisk. Dette er et folk som kan kjøtt, og sikkert den nasjonen i verden som dytter mest ost inn i mat – noe som ikke er feil!! Pao de queijo (brød fylt med ost) er en nydelig liten rett som selges overalt både på boder og restauranter. Det er ikke det at smakene er så overraskende i seg selv, men uansett om vi har spist på flotte restauranter eller billige bufeter, så er kjøttet ekstremt mørt, og nydelig tilberedt. Brasil har begynt å produsere mer vin de siste årene, men vin fra Argentina eller Chile til en brasiliansk biff, er heller ikke feil.
