FLORIPA FOREVER!

INNLEGG POSTET 08.03.2014.

Etter mye unødvendige uforutsette hindringer på Ilha Grande, satte vi nå kursen mot fastlandet og halvøya Florianopolis – heretter Floripa.

Mens vi venter på båten setter vi oss ned på en gatecafe ved brygga, og krysser fingrene for at den brasilianske diareen som har funnet veien til begge våres tarmflora, skal være ekstremt fort forbigående – spesielt med tanke på at vi nå har 24 timer forran oss på reise, fordelt på en båt og 3 busser.. (Lang historie kort – det gikk fint..)

Alt i Brasil går tregt. Vi ble forespeilet en 50 min båttur, og så en times biltur til Paraty. Dermed skulle vi rekke bussen til Sao Paulo med god margin. Båtturen tok 65 minuttter og bilturen tok to timer. Vi løper ut av transferbilen bort til busstasjonen, hvor vi ser bussen vi skal ta til Sao Paulo. Den er heldigvis også forsinket, som i god brasiliansk ånd. Kristine slenger sekkene våre inn i bussen, mens Mie stiller seg i kø for å få kjøpt billetter. Av frykt for å bli snakket til på portugisisk igjen, og dermed kjøpe feil billetter eller eventuelt en ku, bytter vi plass. Dette var sjakktrekket reiseduoen trengte! Ettersom Mie nå står i bussdøra og stenger sjåføren utenfor bussen, kaster Kristine seg fremst i køen ved billettluka og vifter med 201R$ (vi visste hva billettene kosta og hadde dermed akkurat i cash). Hun sikrer oss de to siste billettene på denne bussen, mens de to hun snek føre fikk beskjed om at nå var bussen full. Neste buss til Sao Paulo går ikke før om 9 timer? Letta og fornøde sitter vi nå på en 6 timers busstur, med en noe amper bussjåfør. Skulle vi noengang vært med på Amazing Race er vi skråsikre på seier etter dagens innsats.

Vi bytter på nytt buss i Sao Paulo, og må kun vente 20 min på neste buss som skal ta oss videre på ferden. Det er nå langt på natt, og vi sover bort denne bussturen på 6 timer også. (med unntak av når bussen stopper på rasteplasser – da er det nattmat 🙂 

Nytt bussbytte i Curitiba, og vi ser nå lyset i enden av den lange bussturtunellen. Om 5 timer er vi fremme i Floripa etter et døgn på reise. Et døgn i buss høres mye ut, men nå skal det sies at buss i Brasil er en helt annen klasse enn Norge. Brasil har ikke kasta bort pengene sine på tog som vi i nord har, så de har heller satsa på en ting som virker. Terminalene er som våre flyplasser, og bussene er delt inn i ulike klasser. Fra helt vanlige seter, til executivo, til leito. Prisforskjeller er minimal, så vi kjører leito så lenge det er ledige biletter igjen.

 Fremme på bussterminalen i Floripa møter vi Gustavo og Pricila som henter oss. Dette er gamle kjenninger fra Valencia. Begge er fra Sao Paulo, men driver nå gastrobar i Floripa. 

Det er utrolig digg å møte kjentfolk som kjører oss til hostellet, og viser oss rundt på øya i samme slengen. Vi får beskjed om å være klare 7.30 i morgen tidlig, sånn at de kan ta oss med på full seightseeing.

Vi sjekker inn på Backpacker Sunset Hostel. En ny epoke har begynt, denne gangen skal vi bo på dorm. Grunnet karneval har prisene på overnatting skutt i været den kommende uken, så vi er enige om å heller legge pengene denne uka på opplevelser og mat enn overnatting. Vi er jo nesten ikke på rommet annet enn for å sove, skifte, dusje og lade gadgets. Vi blir kjent med 3 hyggelige jenter fra Tyskland og Israel som vi deler dorm med. Vi møtes i baren på hostellet og tar en øl, før vi legger oss tidlig. I morgen blir det tidligste vi har stått opp hele reisa, men det klarer vi. Og det klarte vi også.

Som sagt er Brasil et tregt land, og brasilianerne er intet unntak. Gustavo og Pricila er heldigvis 20 min forsinka, noe som gjør at vi rekker å både pusse tenner, vaske fjeset og spise ei skive:)

Dette ble dagen da vi virkelig skulle få se hvorfor Floripa er så flott som vi har hørt. Vi ble tatt med til forskjellige strender. Ikke alle, da halvøya har hele 45 strender, men vi fikk nok sett de fineste. Ble en herlig dag på stranda med gode venner. Lærte oss også at den kaffen vi liker best heter Cafe Preto Grande. Fra nå av kan vi bestille kaffe helt selv! Der vi tilbrakte mest tid var på stranda Matadeiro, Gustavos favorittstrand på øya, og ikke uten grunn. Vi likte oss også veldig godt her! Ingen turister, bare deilige hvite strender, store surfebølger med surfeduder på, kaffe, ferskpressa appelsinjuice og sol. Prisene i beachbaren var også under halve prisen av hva vi hadde sett på de andre store turiststrendene. Det ble noen smårøde kropper etter denne dagen, men definitivt verdt det! 

På kvelden tok vi på oss det fineste vi hadde (som ikke nøvendigvis er veldig fint. Vi er jo tross alt backpackere) og dro på den fancy gastro baren La Cave som er baren til Gustavo og Priscila. Vi prøvde ut en nydelig vin og et delikat ost og skinkefat. Fikk også servert den beste desserten vi har smakt på lenge (lanskje noensinne).. Kokken på La Cave er britisk og heter Harry. Utrolig dyktig og veldig hyggelig. han har bodd og jobbet i Floripa i 8 måneder, så han synes det var veldig stas med europeisk besøk han kunne snakke engelsk med. 

Gustavo og Pricilla skal feire karneal i Sau Paulo, så de inviterer oss til å bo i leiligheten deres de neste 4 nettene. Dette er helt klart innafor budsjett, og uansett bedre enn å bo på dorm, så vi takker gladelig ja til tilbudet:) Hostellet har også mistet vannet, så egen leilighet i byen er midt i blinken! Vi møter Pricilla på fredag etter å ha sjekket ut fra Sunset, og sjekker inn i Casa Pris e Gus. Gustavo har dratt allerede, men Pricilla drar ikke før i morgen. La Cave skal være åpent siste kveld i dag før de stenger for karneval, så vi spiser selvfølgelig middagen der igjen. Men først viser Pricila oss rundt i nabolaget og tar oss med på en fantasisk lunsjbuffet.  På La Cave senere på kvelden unner vi oss en treretters.

Her finner vi også det vi til nå er enige om at er den beste rødvinen vi noengang har smakt!

 De neste dagene i Floripa går med til å utforske øya videre. Vi finner veien til postkontoret som endelig er åpent igjen etter en flere måneders streik, og får sendt hjem 10 kg med unødvendig baggasje. Sekkene våre nermer seg nå en behagelig vekt på 8 kg, så det er mye lettere å drasse rundt på enn de 14 vi reiste fra Gardermoen med.

Det er karneval på lørdag, og dette gleder vi oss selvfølgelig stort til!! Gatene er fulle av mennesker fra tidlig morgen, det er musikk overalt og utrolig mye rart å se på. Vi følger musikken inn til sentrum for å komme inn i kjernen av karnevalet. For å skli bedre inn i mengden av drag-queens, sambadansere, dritings turister og generelle freaks, kjøper vi oss to blinkene hodepynt-bøyler. Vi er kjempefornøyde!! 

Det er på tide å takke for oss i Floripa. Og i grevens tid kanskje. Den siste dagen har vannet forsvunnet fra byens kraner igjen, og det er et uvær vi sjelden har sett maken til. Det øser ned og lyner og tordner som bare det. Vi pakker sammen sekkene og setter kursen mot bussterminalen hvor vi et par dager tidligere hadde vært å sikret oss to leitoseter til Foz de Iguassu. Med litt (mye) innkjøpt proviant (i form av kjeks, sjokolade og potetgull) og sovemaskene klare, finner vi setene våre og er klare for en 14 times busstur igjen.

 #Floripa #Brasil #reise #jordarundt

 /lik om du likte innlegget 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.