Buenos Aires! Just have to love it =)

INNLEGG POSTET 26.03.2014.

Etter 17,5 nydelige timer på Cama Suites med lunsj, middag, champagne, frokost og div snacks, filmer og x-antall timer søvn kom vi omsider frem til bussterminalen i Buenos Aires. Etter at tidsklemma hadde tatt oss for fullt rundt Iguassu-fallene hadde vi denne gangen heller ikke booka noe overnatting. Hjemløse nok en gang kl 9 på morgene, fant vi kjapt en adresse til noe som så ut til å være helt grei standard. Vi hadde nå et mål i andre enden? Så var det bare det med transport da? Etter å ha sett Scam City på National Geografic før vi dro var taxi utelukka. Det å bli svindla for penger i taxi er ikke innafor vårt budsjett, så buss ble her det opplagte valget. Vi fant en hel rad (egentlig var det fire rader) med bussholdeplasser med masse numre, men ingen navn på destinasjoner? Heldigvis snakker Kristine ordentlig spansk og ikke tulle-spansk som Mie gjør og fikk oss losa i rett retnig. Hmmm, så var det dette med billett da. Nå visste vi egentlig at vi trengte å ha kjøpt et SUBE-kort på forhånd, men de selges ikke overalt så vi tenkte vi kunne prøve å kjøpe et på bussen? Det går jo ikke, men det «visste ikke vi»? Men nå mye dårligere spansk og to forvirra ansiktsutrykk, så er det bare å sette seg ned på bussen, da buss-sjåfører i Buenos Aires ikke ønsker å prøve å forklare dette med SUBE-kort til turister som nå nesten ikke skjønner spansk. Innafor budsjett!

 Vi finner hostellet vårt, og booker oss inn for ei natt. Det er helt ok, men ikke noe å hoppe i taket for. Så bærer det ut for å finne et bedre hostell til de neste dagene. Nå har jo vi vendt oss veldig til å bytte hosteller underveis i et opphold, og synes egentlig det er helt greit. da får vi sett mer av spesielt de store byene, og blir raskere kjent i de forskjellige nærmiljøene. Vi booker to hosteller til de neste 8 dagene, så finner vi oss mat. Havner på en pastarestaurant og spiser det som skulle være en lunsj, men endte opp med å bli et måltid som mettet i over et døgn.

 

 Kristine er nå utnevnt til offisiel kart-ansvarlig på reisa. Hun guider oss ned til Puerto Madero hvor vann-ansvarlige Mie bestiller en kjempeflaske øl til oss. Vi sitter første kvelden langs den idylliske havnen i Buenos Aires og syntes det er litt småkjørlig her nå, med bare 22 varmegrader når klokka viser 21.. Den intense varmen fra Brasil er lagt bak oss, og vi småangrer litt på at alt vi hadde av «varmere» klær ble sendt hjem fra Floripa, da vi umulig kunne tenke oss at det kunne bli kjøligere senere på reisa. 

 De neste dagene går med til å seightse litt rundt i denne fantastiske byen, og å bytte nærmiljø, fra Palermo til San Telmo. På mandagen finner vi veien ut på byen en liten tur, og neste morgen blir til ettermiddag før vi finner veien ut døra. Denne gangen med ett mål for øyet: Kinamat!!!! Dette viser seg å være nærmest en umulig oppgave, da Buenos Aires folk elsker italiensk mat over alt på jord, og kinarestauranter blir som å finne den berømte nåla i høystakken. Vi ender i stedet opp på en argentinsk lunsj-sjappe, smeller i oss to biffer med ovnsstekte poteter og tussler hjemover. Det blir tidlig kvelden denne dagen, men til gjengjeld har vi mye mer å gi neste dag:)

 Etter 5 dager i Buenos Aires er vi blitt helt rå på metron og disse bussene som alle påstår at man trenger SUBE-kort for å kjøre. Vi tar turen til La Boca en dag for å se de ikoniske bygningene som alle har sett på bilder fra Buenos Aires. For å bevege oss litt velger vi å gå hit i dag. Kartansvarlig har peila ut en fin rute til oss gjennom flere parker, og forbi La Boca stadion. Vel fremme i La Boca er vi litt overrasket over at det er så lite. Det er bare tre gater som former en trekant med disse husene, og gatene imellom er fyllt av gaterestauranter med over gjennomsnittet masete innkastere og gud-veit-hvor-mange tangodansere som skal ta bilder med turister. Vi setter oss ned på en hjørnerestaurant hvor de maser minst og bestiller to nydelige biffer. Skjønt enige om at det må være mer å se i La Boca tar vi turen mot havna for å utforske. Da blir vi stoppet av en lokal dame som ber oss snu og gå tilbake samme veien som vi kom, hvis ikke ville vi bli ranet litt lenger ned i gata. Hun virket som hun visste hva hun snakket om, så da satt vi oss på buss 29 tilbake til hostellet.

 Vi har nå flyttet til vårt 3. hostell i San Nicolas. Her ordner vi med litt forskjellig backpacker-relaterte ting, som dette med klesvask? Klesvask er en luksus vi nordmenn tar for gitt. Det er ikke det at det er mangel på mulige vaskerier å få vasket klærene sine på, vaskerier er det mer enn mange nok av.  Det største problemet er at uansett hvor vi vasker klærne, kommer de tilbake enten med mer flekker, mindre i størrelsen, det hvite er blitt gul-rosa eller det svarte er blitt klora.. Det er nå med store nerver vi henter de rene klærne våre. Denne gangen er intet unntak, og vi skjønner nå hvorfor folk som reiser over mange måneder ser jævligere ut for hver uke.. Det begynner å bli klart for oss at vi må ta en dag å shoppe litt nytt.

 Andre kveld på vårt nye hostell blir vi invitert på hjemmelagde empanadas av eierne av hostellet. Det er 15 stykk som deltar på middagen og vi møter folk fra nær og fjern. Empanadasene er nydelige, og rødvina er om mulig enda bedre.

 Neste dag øser det ned. Det elendige været kombinert med at bussene er gått i streik, gjør at t-banen er smekk full av bløte, missfornøyde argentinere. Vi er ikke no unntak. Hostellet vårt ligger ca 50 meter fra metroen, men på denne korte strekningen er klærne våre til å vri opp. Hadde det ikke vært for at vi trengte nye klær, hadde vi holdt oss hjemme i dag. Vi finner veien til Buenos Aires´største kjøpesenter?. Men vi finner jo ikke noe vi vil ha.. Dvs, det vi har lyst på har vi ikke råd til og det vi har råd til har vi ikke lyst på. Så vi setter oss ned å tar en trøste-helado.  

Klokka begynner å fly fra oss. Vi skal på vinsmaking i kveld, og vi er helt på andre siden av byen fra der vi bor. Vi kommer oss ned på den klamme, overfyllte t-banen igjen og får tatt en bane til en stasjon hvor vi må bytte linje. Da stopper metroen i sin helhet for denne dagen, og en forbanna folkemengde (oss inkludert) finner veien opp igjen til overflaten (Lettere sagt enn gjort, men det går til slutt). I dag har de også satt opp prisen på metroen, så vi fikk ikke valuta for pengene da vi endte opp med å traske hjem igjen.. Kunne nesten svømt for flere steder måtte vi vasse med vann opp til knærne for å krysse veien. Søkkbløte og med blødene shoppinghjerter igjen, lager vi en kjapp og enkel middag på hostellet.

 Mette og nydusja setter vi kursen med 5 andre fra hostellet over til den andre siden av byen igjen for å smake på vin! Det ble en fantastisk kveld, med utrolig mange forskjellige typer argentinsk vin.

 

 Dagene i Buenos Aires går fort, og det er så mye vi vil gjøre. Vi leter fortsatt håpløst rundt etter biletter til Boca Juniors sin kamp kommende søndag, og dette tar mye tid og krefter. De siste årene har det kommet nye regler, så biletter til dette lagets kamper blir kun solgt til medlemmer av klubben eller til store turoperatører. Turoperatørene tar latterlig høy pris for bilettene!  (Vi vet hva de koster for medlemmer, så vi lar oss ikke lure av slikt) Da har vi ett valg igjen; svartebørsen?Vi har vurdert risikoen ved å kjøpe biletter der, da alle argentinerne her advarer oss mot falske biletter, men vi klare å finne ekte allikevel. Det største problemet slik vi så det er ikke falske biletter, men at vi ikke vet hvor svartebørsen er (!) Det er jo ikke et sted eller noe du finner på et kart. Her må man kjenne noen som kjenner noen, eller bruke de siste timene før kampstart å finne en hai på utsiden av stadion. Søndagens kamp er tydeligvis en populærkamp, så alle billetter vi finner på nett er solgt innen vi får ringt på de. Da får vi heller ta veien til La Bombadero uten billett i hånden, og håpe vi finner noen som selger ekte billetter. Lang historie kort – det gjør vi. Vi finner en fyr som sier han har sesongkort på la platea (øvre nivå på stadion). Vi krangler frem og tilbake på pris, og blir til slutt enige om en sum vi kan leve med alle tre. Så krever vi at han følger oss inn til siste check-point med billettene før han får penger. Dette er greit for han, og vi er veldig glad for at vi ba han om å følge oss helt inn. For et kaos!! Vi står i verdens værste køsystem hvis det kan kalles et system i det hele tatt. Vi går i armlås for ikke å komme bort fra hverandre i all dyttinga og kaoset. Alle rundt oss skriker og roper på politiet som står ved ulike porter og sluser oss gjennom. Hver gang køen stopper begynner publikum å rase og skrike banneord. Boca juniors-fansen er kjent for sitt temperament, trolig grunnen til at 3 politihellikoptere hoovrer over stadion til en hver tid. Etter mye mas, kommer vi oss inn til stadion og finner plassene våre. Kampen er akkurat igang og vi er fornøyd å ha kommet inn på en kamp som «alle» sa vi ikke kunne klare å få biletter til. Vi hadde plasser på øverste nivå, men nesten rett over supporterklanen til Boca Juniors. Og her snakker vi en gjeng som synger og hoier gjennom hele kampen. Stemningen var magisk og langt i fra alt annet vi har opplevd tidligere. Da Boca Juniors scora stormet folk ut mot banen og det var ville tilstander. Godt de hadde gjerde der. Tok en filmsnutt rett etter målet, så da kan man jo få en feeling på hvordan dette opplevdes for oss! =)  

  

Kampen ender 1-1 og vi går hele veien hjem fra stadion til hostellet. Vi stopper på et supermarked og handler inn middag. Vi er skrubbsultne, siden vi har glemt å spise siden frokost. Det er en lang vei fra La Bombonera stadion og til vårt hostell, og innen vi klater opp de siste trappene til hostellet kjenner vi at vi er ganske utslitte i tillegg til å være sultne. Vi krysser fingrene for at Christian (hostelleieren) lager middag i kveld også. Og det gjør han heldigvis. Vi sparer våre råvarer til lunsj i morgen og setter oss ned for å fylle ut noen dokumenter til Plan Norge ang. vårt besøk i Laos, mens vi deler en flaske billig, men veldig god argentinsk rødvin. I dag/natt (kl 23.45) blir det servert ovnsbakt kylling med søtpotetstappe og ovnsbakte grønnsaker. Helt nydelig.

 Etter middag blir vi sittende å snakke med eierne, og deler både vannpipe og en mate. Mate er en tradisjonell te-drikk som vi har lest om og sett «alle» argentinerne drikke overalt hvor de er. Vi har hatt som mål å få smakt en mate før vi drar fra Argentina, men vi har rett og slett ikke hatt tid til det før. Chris og Cami forteller oss at det er uaktuelt å dra før vi har prøvd drikken, så i de sene nattetimer sitter vi rundt bordet og drikker denne ekstremt sterke teen. Den er ikke så vondt som vi frykta, men ikke spesielt god heller. Vi kan i hvertfall stryke den av lista vår nå, og legger oss sent selv om vi skal sjekke ut i morgen. Heldigvis er det veldig laid-back på dette hostellet, så vi har fått beskjed om at vi må sjekke ut 11-no-hurry, dvs, når vi våkner. Utrolig deilig, ettersom flyet vårt ikke går før 23.20 på kvelden. 

 

Den siste dagen slappet vi av på hostellet, lagde oss mat og gjorde klart stort og smått til vi skulle krysse jordkloden. 23 timer i lufta og 10 timer fram i tid lander vi tidlig morgen to dager etter i Bangkok.

 Buenos Aires oppholdet har vært veldig bra. Vi har kosa oss med god mat, fantastisk vin, flotte mennesker, magi på La Bombonera, koselige gater i La Boca og masse mer. Her er en aldri så liten bildekavalkade fra dagene våre i Argentinas hovedstad.

#reise #jordarundt #2014 #turjentene #travel

Hasta Luego Buenos Aires!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.